Ne pllajen e dimrit

me thjeshte te rreshkasesh perjetesisht,

kockembledhur, kockembetur,

pertej deres se vetme te kujteses,

menteshe-ndryshkur, menteshe-fjetur,

ku vec nje pallto malli ka

ne varesen si cengel

te pendeses,

te pendeses.

~

Trokit, trokit.

~

Me thjeshte nganjehere te mbledhesh

ne breg

guacka sysh femijerish

te braktisura,

si muzera

strukur reres ne sqetull – fundoset

perbri deti ne harrese.

~

Batice, zbatice.

~

Por me thjeshte castit t`i dorezohesh,

krahehapur, n`ajer pezull

si mes kllapave eshte nje fjale,

a si hena e perndezur – pas teje

varg

do mblidhen heshtur

njerezit si kllapa,

te gjalle, te vdekur,

ne shpine dyert e kujteses,

shtylle kurrizore

cengel` i pendeses,

palltot e mallit per deshmi

per syte bosh,

pa femijeri.

~

Ik. Eja.

.